Butikkrotte og dreng

Da faren oppdaget at sønnen ble satt til arbeid som var farlig nok for voksne folk, da satte han foten ned.

– Han eksploderte og satte foten ned. Det var en del arbeidsoppgaver som ikke akkurat var tilpasset en 10-12 åring. Så etter det ble det litt mindre farlig arbeid, sier Svein Helland og mimrer litt om sitt første møte med arbeidslivet.

Faren var bestyrer på et lite lokalt samvirkelag i Vesterålen, og som en del av oppveksten var det også litt butikkarbeid.

– Jeg var vel det man kaller ei butikkrotte som visste hvor alt var. Jeg var mye i butikken. Den gang var det ikke bare dagligvarer i butikken. Det var trelast og kraftfôr og det som bygda trengte, sier Helland.

– Eksisterer butikken i dag?

– Nei, både butikken og samvirkelaget er for lengst borte.

Svein Helland utdannet seg senere som økonom og revisor, og har jobbet som begge deler. I seks år arbeidet han i samvirkebedriftene Prior og Gilde før han kom til Svolvær og lederstolen i Coop Lofoten.

– Som økonom og revisor ser jeg vel litt annerledes på en del ting. Jeg liker å ha oversikten, og ikke minst se forskjellen på kort og lang sikt. I så måte er det en fordel med bakgrunnen min, sier Helland.

– Og kanskje også tiden som kontorrotte?

– Du skal ikke se bort fra at det. God butikk må det være, smiler Coop Lofoten-sjefen.