Dobbel straffeforfølgelse

I flere relativt ferske saker har tollvesenet etterberegnet selskaper som har importert matvarer/råvarer til Norge selv om korrekt råvaretollsats er benyttet. Grunnlag for etterberegning kan være så bagatellmessig at det finner sted endringer med hensyn til hvem som er fakturautsteder.
For mange matvareprodukter er det mulig å søke Statens landbruksforvaltning om reduserte tollsatser. Ofte er slike søknader en ren formalitet og reduserte tollsatser innvilges rutinemessig dersom vilkårene er oppfylt. Når Statens landbruksforvaltning har samtykket i at det kan benyttes en redusert tollsats vil denne bli lagt til grunn av tollvesenet ved importen. Når Statens landbruksforvaltning først har tildelt en redusert tollsats, vil denne bli lagt til grunn for all import av den aktuelle vare. Det er varens beskaffenhet, herunder produktets innhold av relevante ingredienser, som i hovedsak er avgjørende for om redusert sats skal gis.
Tollvesenet har imidlertid i flere saker varslet etterberegning overfor importører selv om korrekt råvaretollsats har blitt benyttet for produktene og riktig beløp betalt inn til tollvesenet. Tollvesenet har underkjent råvaretollsats-skjemaene som Statens landbruksforvaltning har basert sin avgjørelse på fordi posten på skjemaet som gjelder fakturautsteder ikke har formelt vært korrekt utfylt. I noen tilfeller har det vært et skifte av leverandør og agenter har overtatt leveringen av produktene. Fakturaene blir da i disse tilfellene som oftest utstedt av agentene istedenfor av produsenten av varene. Tollvesenet mener da at importselskapene i disse tilfellene skulle ha sendt inn nye søknader om råvaretollsatsskjemaer selv om produsent og produktets prosentvise innhold er identisk med det som selskapet har oppgitt i sin opprinnelige søknad om råvare-tollsats. I disse tilfellene har altså importører deklarert korrekt råvaretollsats på produktene, men tollvesenet krever allikevel at det skal søkes om nye råvaretollsatsskjemaer.
Det er mulig å søke Statens landbruksforvaltning om nye råvaretollsatser. Problemet er bare at Statens landbruksforvaltning beregner seg et tillegg på 20 % i administrativt tillegg for å utstede (i disse tilfellene) identiske råvaretollsatser som selskapet tidligere har fått,For de produktene som tidligere har fått kr 0 i råvaretollsats har selskapene blitt ilagt en ny råvaretollsats på kr 0,50 pr kg som et skjønnsmessig administrativt tilegg. I tillegg skal Tollvesenet ha et ytterligere 25 % tillegg for at importselskapene ikke har oppgitt korrekt fakturautsteder da de anser forholdet som en uaktsom handling.

Vår oppfatning
Vi mener at det ikke fremgår verken i forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser eller i søknadsskjemaet om råvaretollsats at det må søkes om nytt råvareskjema ved endring av fakturautsteder når produktet er det samme. Vi mener det heller ikke er gitt hvem som skal oppgis i rubrikkene for fakturautsteder da jo både produsent og agenten vil utstede fakturaer. For selskaper som bestiller gjennom morselskapet og som i utgangspunktet kan motta fakturaer både direkte fra produsent og fra morselskapet, må det ifølge tollvesenet sendes inn to sett med søknadsskjemaer for råvaretollsats hvis de formelle kravene slik tollvesenet tolker de skal tilfredsstilles.
Feil som overhodet ikke har betydning for fastsettelse av råvaretollsats skal etter vår oppfatning ikke automatisk medføre at det må fylles ut nytt råvaretollsatsskjema. Vi er enig i at hvis produktet forandres eller søknaden har inneholdt feil opplysninger om varenummer, så må det innhentes nytt RT-skjema da dette er opplysninger som har betydning for fastsettelse av råvaretollsatsen.

Dobbel straff for samme forhold ? EMK-dommen
Høyesterett behandlet i plenumsdom av 3. mai 2002 to kjæremål og en anke som gjaldt tilleggsskatt og forholdet til Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 og tilleggsprotokoll 7 artikkel 4 nr. 1. Høyesterett har også tidligere, i plenumsdom av 23. juni 2000, behandlet ileggelse av tilleggsskatt og forholdet til EMK.
Hovedkonklusjonen fra Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) Protokoll 7 artikkel 4 nr 1 er følgende:
Bestemmelsen inneholder en menneskerett som gir en materiell beskyttelse mot ny forfølgning og ny straff for samme forhold. Begrunnelsen for bestemmelsen er at dersom man har vært utsatt for en straffeforfølgning, skal man kunne anse seg for å være ferdig med saken. Det er belastningen for den enkelte av å bli forfulgt mer enn en gang som bestemmelsen beskytter mot.
I begge sakene som vi her har henvist til fikk den som var ilagt dobbelstraff medhold av Høyesterett.
I brev av 19. juni 2002 s. 14 har Skattedirektoratet vurdert dommenes betydning for ileggelse av tilleggsavgift.
Direktoratet uttaler at all tilleggsavgift inntil videre vil bli ansett som straff i relasjon til forbudet mot dobbelt straffeforfølgning i EMK artikkel 6 og tilleggsprotokoll 7 artikkel 4 nr. 1.
Skattedirektoratet uttaler at det er den siste reaksjon som innebærer en eventuell krenkelse av EMK. I de saker der det er ilagt tilleggsavgift etter straffefellelse skal tilleggsavgiften frafalles. I merverdiavgiftssaker skal det foretas endring der tilleggsavgift er ilagt etter den 23. juni 2000.
Direktoratet presiserer at forbudet mot dobbeltforfølgelse gjelder samme forhold, og at det må vurderes konkret hva som er samme forhold.
Med bakgrunn i avgjørelsene i Høyesterett mener vi at det administrative tillegg som Statens landbruksforvaltning ilegger, i realiteten skal anses som en pønal reaksjon (straffereaksjon) og at slikt tillegg ikke kan ilegges når tollvesenet allerede har ilagt tilleggstoll. Slik vi ser det vil dette være straff for samme forhold.
Vi har påklaget Statens landbruksforvaltnings praksis med å ilegge tillegg i saker der tollvesenet allerede har ilagt tillegg til Landbruksdepartemenetet. Saken er foreløpig ikke ferdigbehandlet i departementet.

Oppsummering
Slik regelverket for deklarering av råvaretollsatser blir håndhevet av tollvesenet og Statens landbruksforvaltning, må importører av råvaretollbelagte matvarer søke om nye råvaretollsatskjemaer med tilbakevirkende kraft for alle feil, også de som ikke har noen betydning for produktet og den råvaretollsatsen som produktet har fått tildelt.